¨Vakre blåveis

Nå er det vår!

Lokalt organisasjonsliv i endring?

Lokalt organisasjonsliv i endring
Hvordan utvikle det lokale organisasjonslivet?
Frivillighet Norg, er et samarbeidsforum for frivillige virksomheter. De arbeider for bedre rammevilkår for frivillige organisasjoner og økt forståelse for den store, viktige, frivillige innsatsen i samfunnet.
Du kan lese mer om Frivillighet Norge på http://www.frivillighetnorge.no/
Det lokale organsiasjonslivet er i endring. Ifølge en rapport som beskriver frivilligheten i en rekke små og store kommuner i Hordaland. Nærmiljøorganisasjonene blir flere mens de religiøse organisasjonene taper terreng.
De tre forskerne Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk presenterte hver sin del av rapporten. Per Selle - en nestor med lang fartstid innenfor frivillighetsforskningen - kom med noen overordnede betraktninger.
Undersøkelsen er spesiell fordi frivilligheten i de samme kommunene ble kartlagt både i 1980 og i 1999. Dermed har forskerne en unik mulighet til å studere utviklingen over tid og se på trender og utviklingstrekk.
"Liv og død"
Noe av det man kan finne i rapporten er en oversikt over hvor mange organisasjoner som er falt fra siden 1999 og hvor mange som er nyetablerte innenfor ulike organisasjonskategorier. Rapporten tar også for seg faktorer som medlemsutvikling, deltakelse, aktiviteter i organisasjonene, økonomi, organisasjonenes samarbeid seg imellom og koblinger til regionalt og nasjonalt nivå.

Undersøkelsen viser også at de nyetablerte lagene i større grad enn tidligere er frittstående, uten koblinger til regionale eller nasjonale ledd. Også dette er en videreføring av en trend som har pågått over lengre tid. Det er likevel verdt å merke seg at nesten 2/3 av lagene i undersøkelsen er del av en nasjonal organisasjon. Organisasjonsmodellen med et sentralledd som har lokale lag tilknyttet seg er dermed fortsatt dominerende i frivilligheten.
Det er også et tydelig trekk at en økende andel av organisasjonene er formaliserte, i form av at de har skrevne vedteker, årsmedlinger og regnskap. Nesten 90 % av organisasjonene i Bergen fører regnskap og nesten 80 % har skrevne vedtekter.
Lokallagene er økonomisk selvstendige. Medlemskontingenter er den klart viktigste inntektskilden, men også gaver/innsamlinger, ulike former for salg og tilskudd fra hovedorganisasjonen er av stor betydning. I gjennomsnitt kommer kun 14 % av inntektene i form av offentlige tilskudd.

Mot slutten av presentasjonen ble forskerne spurt hva endringene de påviser innebærer for frivillig sektor på sikt. Ordstyrer ville vite om nedgangen i antallet lokale lag innebærer at frivillig sektor vil bli mindre relevant. Alle forskerne var imidlertid enige i at sektoren fortsatt vil spille en viktig rolle i samfunnet i overskuelig framtid.

Spørsmålet er mer hvilken rolle frivilligheten vil spille enn om den vil spille en rolle.
Det vil fortsatt være stor aktivitet lokalt og organisasjonene vil engasjere seg i lokal problemløsning. Spørsmålet er om koblingen ut av lokalsamfunnet vil opprettholde sin betydning, sa Dag Wollebæk.
Les mer om rapporten her: http://www.frivillighetnorge.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2361
Forskere er folk som finner ut ting.
Hvordan nyttiggjøre seg forskeres funn i lokalsamfunnet?
Hvordan vil vi ha det hos oss?
Hva kan vi gjøre for å oppnå det vi ønsker?
Rapporten sier:
- Flere lag enn tidligere er frittstående, uten koblinger til regionale eller nasjonale ledd.
- Nesten 2/3 av lagene i undersøkelsen er del av en nasjonal organisasjon.
- Organisasjonsmodellen med et sentralledd som har lokale lag tilknyttet seg er dermed fortsatt dominerende i frivilligheten.
- Økende andel av organisasjonene er formaliserte, i form av at de har skrevne vedteker, årsmedlinger og regnskap. Nesten 90 % av organisasjonene i Bergen fører regnskap og nesten 80 % har skrevne vedtekter.
- Lokallagene er økonomisk selvstendige.
- Medlemskontingenter er den klart viktigste inntektskilden, men også gaver/innsamlinger, ulike former for salg og tilskudd fra hovedorganisasjonen er av stor betydning.
- I gjennomsnitt kommer kun 14 % av inntektene i form av offentlige tilskudd.
- Fortsatt viktig sektor
Mot slutten av presentasjonen ble forskerne spurt hva endringene de påviser innebærer for frivillig sektor på sikt. Ordstyrer ville vite om nedgangen i antallet lokale lag innebærer at frivillig sektor vil bli mindre relevant. Alle forskerne var imidlertid enige i at sektoren fortsatt vil spille en viktig rolle i samfunnet i overskuelig framtid.

- Spørsmålet er mer hvilken rolle frivilligheten vil spille enn om den vil spille en rolle. Det vil fortsatt være stor aktivitet lokalt og organisasjonene vil engasjere seg i lokal problemløsning. Spørsmålet er om koblingen ut av lokalsamfunnet vil opprettholde sin betydning, sa Dag Wollebæk.

HVILKEN ROLLE ØNSKER FRIVILLIGE ORGANISASJONER Å HA?
Hvordan kan vi i vårt lokalmiljø utvikle frivillige organnisasjoner?
Hva ønsker vi for vår organisasjon?
Hvordan kan våre lokale organisasjoner samarbeide?
Hvordan ønsker den enkelte organisasjon å påvirke lokalsamfunnet vårt?
Hva ønsker den enkelte organisasjon å gjøre?
Hva trenger den enkelte organisasjon hjelp til?
Rjukan Frivilligsentral har i mange år jobbet for å kartlegge dette i Tinn.
Dette arbeidet springer ut fra mange års erfaring fra ulike mennesker som har jobbet i frivillige i organisasjoner, grupper, lag, eller som enkeltpersoner. Erfaringer som er vel verdt å jobbe videre ut fra. Vi trenger hjelp fra de ulike organisasjonene. Vi trenger å samle alle som har interesse for vår kommune. Alle som har vilje til å gjøre Tinn til et bedre samfunn.
Vi inviterer din organisasjon til å delta i dette arbeidet. Søk&Finn – sammen om Tinn er vårt mye prosjekt som spenner over alle felt. Det er nødvendig å spenne over alle felt for å finn de kreftene som skal bære arbeidet videre.

Noen av oss har historien
Noen av oss har krefter
Noen av oss har visdom
Noen har pågangsmot
Noen er unge, noen er gamle, noen er i middelalder
Noen har ambisjoner
Noen er fornøyde med det som er
Noen vil ha utvikling
Men alle vil i utgangspunktet ta vare på det som er bra.
Hvordan skal vi så gjøre det?
1. kommunikasjon – betyr å snakke sammen.
2. Legge fram for hverandre hvor skoen trykker.

Hva er bra?
Hva kan gjøres bedre?
Hva er oppgavene?
Hvem kan, vil og har mulighet til å utføre oppgavene?

Hvordan er det nå?
Hvordan ønsker vi at det skal være?
Hvordan kommer vi dit?

Nei til transport av søppel!

Vi kan da ikke begynne å transportere SØPPEL fra Italia til Oslo! Det flyter med søppel i byene i Italia. Oslo har snust på å ta søppelet til Norge!
Hvor er tankegangen?
Etter min mening er dette ikke til å tenke på.

Vi må starte med å tenke modeller for å produsere og jobbe så nære forbruker som mulig. Så mye av vår nødvendige produksjon må reguleres til beste for alle. Det nære gjelder jo om du bor i byen eller om du bor på bygda. Om du bor i en liten grend eller i en storby.
Jeg spør meg: hva skal til for å drive et lite samfunn?
Strøm
Mat
Helse
Omsorg
Tanker rundt en god hverdag over hele verden er min grunntanke. Dette kan vi gjøre noe med. Penger er noe vi ikke trenger i seg selv. Er det på tide å tenke annerledes? Kan vi få til en mer rettferdig verden?
La oss prøve. La oss gå sammen og tenke. Stille oss åpne og ta imot fra hverandre. Ta vare på ideer og muligheter. Bli en MULIGHETSSKAPER!