R*A*R*T gangelag

Det oppstår en ide og noen tar tak i det og bare "GJØR" det! Jeg hadde lenge sett at mange hadde sluttet seg til en gruppe på fjesboka som het R*A*R*T gangelag. Denne gruppa var aktiv og det så ut som om de hadde det kjempegøy! Og alle kunne være med. Men kunne jeg??? Tenkte jeg, våget meg ikke med, liksom... Så så jeg den ene etter den andre som hadde vært ut for å ta en skikkelig trimtur. Det så bra ut, og lett. Men jeg var ikke kommet så langt at jeg tok utfordringen... Men ettersom jeg leste om dem, ble min interesse vakt. Så fredag, da jeg Bjørn inviterte til Ryes ve, prøvde jeg å spørre Marit, nei da. Hun skulle hjem. Ja vel, sa jeg da...og tenkte at jeg skulle dra på Rjukanbadet. Så langt kom jeg ikke. Det var tanken på å komme seg ut i lufta som tok overhånd. Jeg dro opp til Krossobanen og tenkte at nå var vel folka foran meg og la trøstig i vei oppover Ryes vei. Pulsen steg, og jeg gikk på. Tenkte at det kunne hende at jeg fikk kontakt med folket hvis jeg gikk skikkelig på, eller når de kom ned igjen. Plutselig blir jeg var at noen kommer bak meg. Ser at det er Bjørn og Cecilie. Oj, - de er BAK meg! Takker Bjørn og Cecilie for følget. Det var virkelig en god opplevelse å få godord og oppmuntring for en nybegynner. Det har visst ikke skorta på hverken humor eller godord før heller. Målet er at alle kan gå i det tempoet som passer best for dem. Resultatet er at en presser seg litt ekstra, konkurranseinstinktet våkner og bare drar en fremover - og plutselig befant jeg meg i 8. sving sammen med de andre.......Jeg gikk litt til, men så snudde jeg. Var jo bedt til Mona for å spise middag sammen med gode venner. Så da snudde jeg, og fikk i oppdrag å hilse til de som kom etter. Og hvem kom når jeg hadde godt en stykke nedover? - Jo det var Marit og Eli! Vi fikk en god prat før jeg satte kursen nedover igjen. Så Ryes Vei kan brukes til mange ting. Veien var veldig fin nå.