Bluesfestival med fagforbundet i Telemark :) Fint å kjenne følelsen av å bli tatt vare på......

En liten gutt er født...en herlig liten krabat. En helt ny verdensborger med sin personlighet... Tenk på det...Du kan gjøre en forskjell. Tenk hvor verdifulle alle er. Og tenk hvor forskjellige vi egentlig er! la oss dyrke ulikheter, snakke sammen, sette pris på hverandre og glede oss over at vi er forskjellige, ser verden fra ulike synsvinkler....underlig og verdifullt, magisk! :)

Varme møter....

Og den herlige Minken! Det var så rørende og tårene mine klarte ikke å være på innsia av øyelokket da hun, Minken altså, sto på toppen på siden av band- bua og tok imot oss alle, takket oss alle for samarbeidet! Strålene, Minken! Det hele var godt og ærlig! Så var det Anja, da. Hun var så ivrig og ville så gjerne hilse på deg. Du sa "så klart"! da jeg sa ifra...og du tok deg god tid til å prate med henne. Hun fikk jo "stjerner i øya" - TAKK!!!

....og verden går sakte videre.....

Ja, her har dere en fin bukett som var med på årets MARISPEL. Et fantastisk team som jobber fantastisk sammen. Flotte frivillige, amatører og flotte skuespillere jobber side ved side ute i terrenget...på bildet er er det oppvarming både fysisk og psykisk for å få den rette stemningen før kommer på spelplassen!Rundt i terrenget fyker også lyd og lysfolk, koreografer, sminkører og andre nyttige folk. Innsatsen er minst hundreogti prosent hos alle!
Marispelfamilien fungerer og alle tar vare på alle.

Mye har skjedd....

Hvordan kan verden gå videre etter 22. juli?
Hvordan skal vi mobilisere kreftene våre og gå videre etter dette?
Den stille sorgen som trengte seg sakte på. Fra gleden over gjenforeninger mellom ungdom og foreldre, venner, slektninger til stille sorg og fortvilelse etter som håpet svant. Fortvilelsen fra pårørende og hjelpemannskaper når ingen kunne gi svar....ingen kunne gi svar....
Sinne, fortvilelse, håp......

Og så....blomstertoget - rosetoget - som ikke ble noe tog fordi det var så mange, mange som hadde kommet til Oslos sentrum denne dagen...

Mye har skjedd i mellomtiden.......

Jeg har ikke vært i stand til å skrive noe på lenge....mye har skjedd i mellomtiden. Våren lovte godt med turer i Ryes vei, turer i vente med Tinn og Rjukan Turlag, venner og kjente, familie, mamma fikk plass på Furubakken bofellesskap, jeg hadde penger til å kjøpe med nytt fotoapparat, det kom i posten, jeg henta det og gleda meg til å prøve det ut.....
Så kom smellet. Jeg satt i bilen og hørte om det. Det var en bombe i regjeringskvartalet!
Min første tanke var Gulla! søskenbarnet mitt og datteren, - andre jeg kjente der inne.....
Ringte Gulla - phuuuu....de hadde det bra, - Tanja hadde reist tidlig hjem den dagen. Hun pleide å stå i nærheten og vente på bussen på den tiden. Det var godt å høre.
Erik og jeg avtalte at vi skulle gå på "Rjukanbadet". Det var jo fredag, og vi starter ofte helgen der. Badet byr på avslapping, badstue, boblebad, massasjestråler....og gode samtaler.
Kom ut i garderoben, Finn Arild hadde ringt meg, ringte igjen....det hadde vært skyting på Utøya, vi hadde en AUFer der....Jeg fikk spørmålet vil du være med? Jeg drar om et kvarter.....
Jeg svarte....jeg vet ikke om jeg orker.....i samme øyeblikk som jeg ga det svaret, hørte jeg at jeg bare måtte si ja! Og slik ble det. Jeg var redd...Tenkte på vår flotte jente.
Vi reiste av gårde i retning Oslo.
Finn Arild, Mette og jeg. Finn Arild satt ved siden av Mette som kjørte bilen slik at han fikk tatt viktige telefoner og oppdatert seg. Vi fikk informasjon underveis og satt kursen mot Sundvollen hvor vi var fremme klokka 11.00
Da var mange av ungdommene fra Utøya kommet inn og vi orienterte oss. Det var unntakstilstand, og ungdommene var overalt. Noen med ulltepper eller dyner rundt seg....
Vi ante ikke rekkevidden av hva som hadde skjedd, vi skulle hente hjem en savna ungdom....
Slik ble det ikke! Hun var en av de som var savna...
Ja dette ble en stor tragedie. Det finnes ikke ord!

Vi reiste hjem og vi kjemper med følelsene hver dag. Følelsene rundt det at vi alle disse ungdommene var drept, mange var skadet og alle de berørte! Alle de som hadde vært der, og flyktet, gjemt seg og var vitne til denne tragiske ugjerningen! Verden blir aldri den samme igjen...Alle søsken, foreldre, venner, familie som ble berørt....tankene mine har vært hos dere og er hos dere ofte, ofte...