R*A*R*T gangelag

Det oppstår en ide og noen tar tak i det og bare "GJØR" det! Jeg hadde lenge sett at mange hadde sluttet seg til en gruppe på fjesboka som het R*A*R*T gangelag. Denne gruppa var aktiv og det så ut som om de hadde det kjempegøy! Og alle kunne være med. Men kunne jeg??? Tenkte jeg, våget meg ikke med, liksom... Så så jeg den ene etter den andre som hadde vært ut for å ta en skikkelig trimtur. Det så bra ut, og lett. Men jeg var ikke kommet så langt at jeg tok utfordringen... Men ettersom jeg leste om dem, ble min interesse vakt. Så fredag, da jeg Bjørn inviterte til Ryes ve, prøvde jeg å spørre Marit, nei da. Hun skulle hjem. Ja vel, sa jeg da...og tenkte at jeg skulle dra på Rjukanbadet. Så langt kom jeg ikke. Det var tanken på å komme seg ut i lufta som tok overhånd. Jeg dro opp til Krossobanen og tenkte at nå var vel folka foran meg og la trøstig i vei oppover Ryes vei. Pulsen steg, og jeg gikk på. Tenkte at det kunne hende at jeg fikk kontakt med folket hvis jeg gikk skikkelig på, eller når de kom ned igjen. Plutselig blir jeg var at noen kommer bak meg. Ser at det er Bjørn og Cecilie. Oj, - de er BAK meg! Takker Bjørn og Cecilie for følget. Det var virkelig en god opplevelse å få godord og oppmuntring for en nybegynner. Det har visst ikke skorta på hverken humor eller godord før heller. Målet er at alle kan gå i det tempoet som passer best for dem. Resultatet er at en presser seg litt ekstra, konkurranseinstinktet våkner og bare drar en fremover - og plutselig befant jeg meg i 8. sving sammen med de andre.......Jeg gikk litt til, men så snudde jeg. Var jo bedt til Mona for å spise middag sammen med gode venner. Så da snudde jeg, og fikk i oppdrag å hilse til de som kom etter. Og hvem kom når jeg hadde godt en stykke nedover? - Jo det var Marit og Eli! Vi fikk en god prat før jeg satte kursen nedover igjen. Så Ryes Vei kan brukes til mange ting. Veien var veldig fin nå.

Bluesfestival med fagforbundet i Telemark :) Fint å kjenne følelsen av å bli tatt vare på......

En liten gutt er født...en herlig liten krabat. En helt ny verdensborger med sin personlighet... Tenk på det...Du kan gjøre en forskjell. Tenk hvor verdifulle alle er. Og tenk hvor forskjellige vi egentlig er! la oss dyrke ulikheter, snakke sammen, sette pris på hverandre og glede oss over at vi er forskjellige, ser verden fra ulike synsvinkler....underlig og verdifullt, magisk! :)

Varme møter....

Og den herlige Minken! Det var så rørende og tårene mine klarte ikke å være på innsia av øyelokket da hun, Minken altså, sto på toppen på siden av band- bua og tok imot oss alle, takket oss alle for samarbeidet! Strålene, Minken! Det hele var godt og ærlig! Så var det Anja, da. Hun var så ivrig og ville så gjerne hilse på deg. Du sa "så klart"! da jeg sa ifra...og du tok deg god tid til å prate med henne. Hun fikk jo "stjerner i øya" - TAKK!!!

....og verden går sakte videre.....

Ja, her har dere en fin bukett som var med på årets MARISPEL. Et fantastisk team som jobber fantastisk sammen. Flotte frivillige, amatører og flotte skuespillere jobber side ved side ute i terrenget...på bildet er er det oppvarming både fysisk og psykisk for å få den rette stemningen før kommer på spelplassen!Rundt i terrenget fyker også lyd og lysfolk, koreografer, sminkører og andre nyttige folk. Innsatsen er minst hundreogti prosent hos alle!
Marispelfamilien fungerer og alle tar vare på alle.

Mye har skjedd....

Hvordan kan verden gå videre etter 22. juli?
Hvordan skal vi mobilisere kreftene våre og gå videre etter dette?
Den stille sorgen som trengte seg sakte på. Fra gleden over gjenforeninger mellom ungdom og foreldre, venner, slektninger til stille sorg og fortvilelse etter som håpet svant. Fortvilelsen fra pårørende og hjelpemannskaper når ingen kunne gi svar....ingen kunne gi svar....
Sinne, fortvilelse, håp......

Og så....blomstertoget - rosetoget - som ikke ble noe tog fordi det var så mange, mange som hadde kommet til Oslos sentrum denne dagen...

Mye har skjedd i mellomtiden.......

Jeg har ikke vært i stand til å skrive noe på lenge....mye har skjedd i mellomtiden. Våren lovte godt med turer i Ryes vei, turer i vente med Tinn og Rjukan Turlag, venner og kjente, familie, mamma fikk plass på Furubakken bofellesskap, jeg hadde penger til å kjøpe med nytt fotoapparat, det kom i posten, jeg henta det og gleda meg til å prøve det ut.....
Så kom smellet. Jeg satt i bilen og hørte om det. Det var en bombe i regjeringskvartalet!
Min første tanke var Gulla! søskenbarnet mitt og datteren, - andre jeg kjente der inne.....
Ringte Gulla - phuuuu....de hadde det bra, - Tanja hadde reist tidlig hjem den dagen. Hun pleide å stå i nærheten og vente på bussen på den tiden. Det var godt å høre.
Erik og jeg avtalte at vi skulle gå på "Rjukanbadet". Det var jo fredag, og vi starter ofte helgen der. Badet byr på avslapping, badstue, boblebad, massasjestråler....og gode samtaler.
Kom ut i garderoben, Finn Arild hadde ringt meg, ringte igjen....det hadde vært skyting på Utøya, vi hadde en AUFer der....Jeg fikk spørmålet vil du være med? Jeg drar om et kvarter.....
Jeg svarte....jeg vet ikke om jeg orker.....i samme øyeblikk som jeg ga det svaret, hørte jeg at jeg bare måtte si ja! Og slik ble det. Jeg var redd...Tenkte på vår flotte jente.
Vi reiste av gårde i retning Oslo.
Finn Arild, Mette og jeg. Finn Arild satt ved siden av Mette som kjørte bilen slik at han fikk tatt viktige telefoner og oppdatert seg. Vi fikk informasjon underveis og satt kursen mot Sundvollen hvor vi var fremme klokka 11.00
Da var mange av ungdommene fra Utøya kommet inn og vi orienterte oss. Det var unntakstilstand, og ungdommene var overalt. Noen med ulltepper eller dyner rundt seg....
Vi ante ikke rekkevidden av hva som hadde skjedd, vi skulle hente hjem en savna ungdom....
Slik ble det ikke! Hun var en av de som var savna...
Ja dette ble en stor tragedie. Det finnes ikke ord!

Vi reiste hjem og vi kjemper med følelsene hver dag. Følelsene rundt det at vi alle disse ungdommene var drept, mange var skadet og alle de berørte! Alle de som hadde vært der, og flyktet, gjemt seg og var vitne til denne tragiske ugjerningen! Verden blir aldri den samme igjen...Alle søsken, foreldre, venner, familie som ble berørt....tankene mine har vært hos dere og er hos dere ofte, ofte...

¨Vakre blåveis

Nå er det vår!

Lokalt organisasjonsliv i endring?

Lokalt organisasjonsliv i endring
Hvordan utvikle det lokale organisasjonslivet?
Frivillighet Norg, er et samarbeidsforum for frivillige virksomheter. De arbeider for bedre rammevilkår for frivillige organisasjoner og økt forståelse for den store, viktige, frivillige innsatsen i samfunnet.
Du kan lese mer om Frivillighet Norge på http://www.frivillighetnorge.no/
Det lokale organsiasjonslivet er i endring. Ifølge en rapport som beskriver frivilligheten i en rekke små og store kommuner i Hordaland. Nærmiljøorganisasjonene blir flere mens de religiøse organisasjonene taper terreng.
De tre forskerne Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk presenterte hver sin del av rapporten. Per Selle - en nestor med lang fartstid innenfor frivillighetsforskningen - kom med noen overordnede betraktninger.
Undersøkelsen er spesiell fordi frivilligheten i de samme kommunene ble kartlagt både i 1980 og i 1999. Dermed har forskerne en unik mulighet til å studere utviklingen over tid og se på trender og utviklingstrekk.
"Liv og død"
Noe av det man kan finne i rapporten er en oversikt over hvor mange organisasjoner som er falt fra siden 1999 og hvor mange som er nyetablerte innenfor ulike organisasjonskategorier. Rapporten tar også for seg faktorer som medlemsutvikling, deltakelse, aktiviteter i organisasjonene, økonomi, organisasjonenes samarbeid seg imellom og koblinger til regionalt og nasjonalt nivå.

Undersøkelsen viser også at de nyetablerte lagene i større grad enn tidligere er frittstående, uten koblinger til regionale eller nasjonale ledd. Også dette er en videreføring av en trend som har pågått over lengre tid. Det er likevel verdt å merke seg at nesten 2/3 av lagene i undersøkelsen er del av en nasjonal organisasjon. Organisasjonsmodellen med et sentralledd som har lokale lag tilknyttet seg er dermed fortsatt dominerende i frivilligheten.
Det er også et tydelig trekk at en økende andel av organisasjonene er formaliserte, i form av at de har skrevne vedteker, årsmedlinger og regnskap. Nesten 90 % av organisasjonene i Bergen fører regnskap og nesten 80 % har skrevne vedtekter.
Lokallagene er økonomisk selvstendige. Medlemskontingenter er den klart viktigste inntektskilden, men også gaver/innsamlinger, ulike former for salg og tilskudd fra hovedorganisasjonen er av stor betydning. I gjennomsnitt kommer kun 14 % av inntektene i form av offentlige tilskudd.

Mot slutten av presentasjonen ble forskerne spurt hva endringene de påviser innebærer for frivillig sektor på sikt. Ordstyrer ville vite om nedgangen i antallet lokale lag innebærer at frivillig sektor vil bli mindre relevant. Alle forskerne var imidlertid enige i at sektoren fortsatt vil spille en viktig rolle i samfunnet i overskuelig framtid.

Spørsmålet er mer hvilken rolle frivilligheten vil spille enn om den vil spille en rolle.
Det vil fortsatt være stor aktivitet lokalt og organisasjonene vil engasjere seg i lokal problemløsning. Spørsmålet er om koblingen ut av lokalsamfunnet vil opprettholde sin betydning, sa Dag Wollebæk.
Les mer om rapporten her: http://www.frivillighetnorge.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2361
Forskere er folk som finner ut ting.
Hvordan nyttiggjøre seg forskeres funn i lokalsamfunnet?
Hvordan vil vi ha det hos oss?
Hva kan vi gjøre for å oppnå det vi ønsker?
Rapporten sier:
- Flere lag enn tidligere er frittstående, uten koblinger til regionale eller nasjonale ledd.
- Nesten 2/3 av lagene i undersøkelsen er del av en nasjonal organisasjon.
- Organisasjonsmodellen med et sentralledd som har lokale lag tilknyttet seg er dermed fortsatt dominerende i frivilligheten.
- Økende andel av organisasjonene er formaliserte, i form av at de har skrevne vedteker, årsmedlinger og regnskap. Nesten 90 % av organisasjonene i Bergen fører regnskap og nesten 80 % har skrevne vedtekter.
- Lokallagene er økonomisk selvstendige.
- Medlemskontingenter er den klart viktigste inntektskilden, men også gaver/innsamlinger, ulike former for salg og tilskudd fra hovedorganisasjonen er av stor betydning.
- I gjennomsnitt kommer kun 14 % av inntektene i form av offentlige tilskudd.
- Fortsatt viktig sektor
Mot slutten av presentasjonen ble forskerne spurt hva endringene de påviser innebærer for frivillig sektor på sikt. Ordstyrer ville vite om nedgangen i antallet lokale lag innebærer at frivillig sektor vil bli mindre relevant. Alle forskerne var imidlertid enige i at sektoren fortsatt vil spille en viktig rolle i samfunnet i overskuelig framtid.

- Spørsmålet er mer hvilken rolle frivilligheten vil spille enn om den vil spille en rolle. Det vil fortsatt være stor aktivitet lokalt og organisasjonene vil engasjere seg i lokal problemløsning. Spørsmålet er om koblingen ut av lokalsamfunnet vil opprettholde sin betydning, sa Dag Wollebæk.

HVILKEN ROLLE ØNSKER FRIVILLIGE ORGANISASJONER Å HA?
Hvordan kan vi i vårt lokalmiljø utvikle frivillige organnisasjoner?
Hva ønsker vi for vår organisasjon?
Hvordan kan våre lokale organisasjoner samarbeide?
Hvordan ønsker den enkelte organisasjon å påvirke lokalsamfunnet vårt?
Hva ønsker den enkelte organisasjon å gjøre?
Hva trenger den enkelte organisasjon hjelp til?
Rjukan Frivilligsentral har i mange år jobbet for å kartlegge dette i Tinn.
Dette arbeidet springer ut fra mange års erfaring fra ulike mennesker som har jobbet i frivillige i organisasjoner, grupper, lag, eller som enkeltpersoner. Erfaringer som er vel verdt å jobbe videre ut fra. Vi trenger hjelp fra de ulike organisasjonene. Vi trenger å samle alle som har interesse for vår kommune. Alle som har vilje til å gjøre Tinn til et bedre samfunn.
Vi inviterer din organisasjon til å delta i dette arbeidet. Søk&Finn – sammen om Tinn er vårt mye prosjekt som spenner over alle felt. Det er nødvendig å spenne over alle felt for å finn de kreftene som skal bære arbeidet videre.

Noen av oss har historien
Noen av oss har krefter
Noen av oss har visdom
Noen har pågangsmot
Noen er unge, noen er gamle, noen er i middelalder
Noen har ambisjoner
Noen er fornøyde med det som er
Noen vil ha utvikling
Men alle vil i utgangspunktet ta vare på det som er bra.
Hvordan skal vi så gjøre det?
1. kommunikasjon – betyr å snakke sammen.
2. Legge fram for hverandre hvor skoen trykker.

Hva er bra?
Hva kan gjøres bedre?
Hva er oppgavene?
Hvem kan, vil og har mulighet til å utføre oppgavene?

Hvordan er det nå?
Hvordan ønsker vi at det skal være?
Hvordan kommer vi dit?

Nei til transport av søppel!

Vi kan da ikke begynne å transportere SØPPEL fra Italia til Oslo! Det flyter med søppel i byene i Italia. Oslo har snust på å ta søppelet til Norge!
Hvor er tankegangen?
Etter min mening er dette ikke til å tenke på.

Vi må starte med å tenke modeller for å produsere og jobbe så nære forbruker som mulig. Så mye av vår nødvendige produksjon må reguleres til beste for alle. Det nære gjelder jo om du bor i byen eller om du bor på bygda. Om du bor i en liten grend eller i en storby.
Jeg spør meg: hva skal til for å drive et lite samfunn?
Strøm
Mat
Helse
Omsorg
Tanker rundt en god hverdag over hele verden er min grunntanke. Dette kan vi gjøre noe med. Penger er noe vi ikke trenger i seg selv. Er det på tide å tenke annerledes? Kan vi få til en mer rettferdig verden?
La oss prøve. La oss gå sammen og tenke. Stille oss åpne og ta imot fra hverandre. Ta vare på ideer og muligheter. Bli en MULIGHETSSKAPER!