Mye har skjedd i mellomtiden.......

Jeg har ikke vært i stand til å skrive noe på lenge....mye har skjedd i mellomtiden. Våren lovte godt med turer i Ryes vei, turer i vente med Tinn og Rjukan Turlag, venner og kjente, familie, mamma fikk plass på Furubakken bofellesskap, jeg hadde penger til å kjøpe med nytt fotoapparat, det kom i posten, jeg henta det og gleda meg til å prøve det ut.....
Så kom smellet. Jeg satt i bilen og hørte om det. Det var en bombe i regjeringskvartalet!
Min første tanke var Gulla! søskenbarnet mitt og datteren, - andre jeg kjente der inne.....
Ringte Gulla - phuuuu....de hadde det bra, - Tanja hadde reist tidlig hjem den dagen. Hun pleide å stå i nærheten og vente på bussen på den tiden. Det var godt å høre.
Erik og jeg avtalte at vi skulle gå på "Rjukanbadet". Det var jo fredag, og vi starter ofte helgen der. Badet byr på avslapping, badstue, boblebad, massasjestråler....og gode samtaler.
Kom ut i garderoben, Finn Arild hadde ringt meg, ringte igjen....det hadde vært skyting på Utøya, vi hadde en AUFer der....Jeg fikk spørmålet vil du være med? Jeg drar om et kvarter.....
Jeg svarte....jeg vet ikke om jeg orker.....i samme øyeblikk som jeg ga det svaret, hørte jeg at jeg bare måtte si ja! Og slik ble det. Jeg var redd...Tenkte på vår flotte jente.
Vi reiste av gårde i retning Oslo.
Finn Arild, Mette og jeg. Finn Arild satt ved siden av Mette som kjørte bilen slik at han fikk tatt viktige telefoner og oppdatert seg. Vi fikk informasjon underveis og satt kursen mot Sundvollen hvor vi var fremme klokka 11.00
Da var mange av ungdommene fra Utøya kommet inn og vi orienterte oss. Det var unntakstilstand, og ungdommene var overalt. Noen med ulltepper eller dyner rundt seg....
Vi ante ikke rekkevidden av hva som hadde skjedd, vi skulle hente hjem en savna ungdom....
Slik ble det ikke! Hun var en av de som var savna...
Ja dette ble en stor tragedie. Det finnes ikke ord!

Vi reiste hjem og vi kjemper med følelsene hver dag. Følelsene rundt det at vi alle disse ungdommene var drept, mange var skadet og alle de berørte! Alle de som hadde vært der, og flyktet, gjemt seg og var vitne til denne tragiske ugjerningen! Verden blir aldri den samme igjen...Alle søsken, foreldre, venner, familie som ble berørt....tankene mine har vært hos dere og er hos dere ofte, ofte...