....og verden går sakte videre.....

Ja, her har dere en fin bukett som var med på årets MARISPEL. Et fantastisk team som jobber fantastisk sammen. Flotte frivillige, amatører og flotte skuespillere jobber side ved side ute i terrenget...på bildet er er det oppvarming både fysisk og psykisk for å få den rette stemningen før kommer på spelplassen!Rundt i terrenget fyker også lyd og lysfolk, koreografer, sminkører og andre nyttige folk. Innsatsen er minst hundreogti prosent hos alle!
Marispelfamilien fungerer og alle tar vare på alle.

Mye har skjedd....

Hvordan kan verden gå videre etter 22. juli?
Hvordan skal vi mobilisere kreftene våre og gå videre etter dette?
Den stille sorgen som trengte seg sakte på. Fra gleden over gjenforeninger mellom ungdom og foreldre, venner, slektninger til stille sorg og fortvilelse etter som håpet svant. Fortvilelsen fra pårørende og hjelpemannskaper når ingen kunne gi svar....ingen kunne gi svar....
Sinne, fortvilelse, håp......

Og så....blomstertoget - rosetoget - som ikke ble noe tog fordi det var så mange, mange som hadde kommet til Oslos sentrum denne dagen...

Mye har skjedd i mellomtiden.......

Jeg har ikke vært i stand til å skrive noe på lenge....mye har skjedd i mellomtiden. Våren lovte godt med turer i Ryes vei, turer i vente med Tinn og Rjukan Turlag, venner og kjente, familie, mamma fikk plass på Furubakken bofellesskap, jeg hadde penger til å kjøpe med nytt fotoapparat, det kom i posten, jeg henta det og gleda meg til å prøve det ut.....
Så kom smellet. Jeg satt i bilen og hørte om det. Det var en bombe i regjeringskvartalet!
Min første tanke var Gulla! søskenbarnet mitt og datteren, - andre jeg kjente der inne.....
Ringte Gulla - phuuuu....de hadde det bra, - Tanja hadde reist tidlig hjem den dagen. Hun pleide å stå i nærheten og vente på bussen på den tiden. Det var godt å høre.
Erik og jeg avtalte at vi skulle gå på "Rjukanbadet". Det var jo fredag, og vi starter ofte helgen der. Badet byr på avslapping, badstue, boblebad, massasjestråler....og gode samtaler.
Kom ut i garderoben, Finn Arild hadde ringt meg, ringte igjen....det hadde vært skyting på Utøya, vi hadde en AUFer der....Jeg fikk spørmålet vil du være med? Jeg drar om et kvarter.....
Jeg svarte....jeg vet ikke om jeg orker.....i samme øyeblikk som jeg ga det svaret, hørte jeg at jeg bare måtte si ja! Og slik ble det. Jeg var redd...Tenkte på vår flotte jente.
Vi reiste av gårde i retning Oslo.
Finn Arild, Mette og jeg. Finn Arild satt ved siden av Mette som kjørte bilen slik at han fikk tatt viktige telefoner og oppdatert seg. Vi fikk informasjon underveis og satt kursen mot Sundvollen hvor vi var fremme klokka 11.00
Da var mange av ungdommene fra Utøya kommet inn og vi orienterte oss. Det var unntakstilstand, og ungdommene var overalt. Noen med ulltepper eller dyner rundt seg....
Vi ante ikke rekkevidden av hva som hadde skjedd, vi skulle hente hjem en savna ungdom....
Slik ble det ikke! Hun var en av de som var savna...
Ja dette ble en stor tragedie. Det finnes ikke ord!

Vi reiste hjem og vi kjemper med følelsene hver dag. Følelsene rundt det at vi alle disse ungdommene var drept, mange var skadet og alle de berørte! Alle de som hadde vært der, og flyktet, gjemt seg og var vitne til denne tragiske ugjerningen! Verden blir aldri den samme igjen...Alle søsken, foreldre, venner, familie som ble berørt....tankene mine har vært hos dere og er hos dere ofte, ofte...

¨Vakre blåveis

Nå er det vår!

Lokalt organisasjonsliv i endring?

Lokalt organisasjonsliv i endring
Hvordan utvikle det lokale organisasjonslivet?
Frivillighet Norg, er et samarbeidsforum for frivillige virksomheter. De arbeider for bedre rammevilkår for frivillige organisasjoner og økt forståelse for den store, viktige, frivillige innsatsen i samfunnet.
Du kan lese mer om Frivillighet Norge på http://www.frivillighetnorge.no/
Det lokale organsiasjonslivet er i endring. Ifølge en rapport som beskriver frivilligheten i en rekke små og store kommuner i Hordaland. Nærmiljøorganisasjonene blir flere mens de religiøse organisasjonene taper terreng.
De tre forskerne Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk presenterte hver sin del av rapporten. Per Selle - en nestor med lang fartstid innenfor frivillighetsforskningen - kom med noen overordnede betraktninger.
Undersøkelsen er spesiell fordi frivilligheten i de samme kommunene ble kartlagt både i 1980 og i 1999. Dermed har forskerne en unik mulighet til å studere utviklingen over tid og se på trender og utviklingstrekk.
"Liv og død"
Noe av det man kan finne i rapporten er en oversikt over hvor mange organisasjoner som er falt fra siden 1999 og hvor mange som er nyetablerte innenfor ulike organisasjonskategorier. Rapporten tar også for seg faktorer som medlemsutvikling, deltakelse, aktiviteter i organisasjonene, økonomi, organisasjonenes samarbeid seg imellom og koblinger til regionalt og nasjonalt nivå.

Undersøkelsen viser også at de nyetablerte lagene i større grad enn tidligere er frittstående, uten koblinger til regionale eller nasjonale ledd. Også dette er en videreføring av en trend som har pågått over lengre tid. Det er likevel verdt å merke seg at nesten 2/3 av lagene i undersøkelsen er del av en nasjonal organisasjon. Organisasjonsmodellen med et sentralledd som har lokale lag tilknyttet seg er dermed fortsatt dominerende i frivilligheten.
Det er også et tydelig trekk at en økende andel av organisasjonene er formaliserte, i form av at de har skrevne vedteker, årsmedlinger og regnskap. Nesten 90 % av organisasjonene i Bergen fører regnskap og nesten 80 % har skrevne vedtekter.
Lokallagene er økonomisk selvstendige. Medlemskontingenter er den klart viktigste inntektskilden, men også gaver/innsamlinger, ulike former for salg og tilskudd fra hovedorganisasjonen er av stor betydning. I gjennomsnitt kommer kun 14 % av inntektene i form av offentlige tilskudd.

Mot slutten av presentasjonen ble forskerne spurt hva endringene de påviser innebærer for frivillig sektor på sikt. Ordstyrer ville vite om nedgangen i antallet lokale lag innebærer at frivillig sektor vil bli mindre relevant. Alle forskerne var imidlertid enige i at sektoren fortsatt vil spille en viktig rolle i samfunnet i overskuelig framtid.

Spørsmålet er mer hvilken rolle frivilligheten vil spille enn om den vil spille en rolle.
Det vil fortsatt være stor aktivitet lokalt og organisasjonene vil engasjere seg i lokal problemløsning. Spørsmålet er om koblingen ut av lokalsamfunnet vil opprettholde sin betydning, sa Dag Wollebæk.
Les mer om rapporten her: http://www.frivillighetnorge.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2361
Forskere er folk som finner ut ting.
Hvordan nyttiggjøre seg forskeres funn i lokalsamfunnet?
Hvordan vil vi ha det hos oss?
Hva kan vi gjøre for å oppnå det vi ønsker?
Rapporten sier:
- Flere lag enn tidligere er frittstående, uten koblinger til regionale eller nasjonale ledd.
- Nesten 2/3 av lagene i undersøkelsen er del av en nasjonal organisasjon.
- Organisasjonsmodellen med et sentralledd som har lokale lag tilknyttet seg er dermed fortsatt dominerende i frivilligheten.
- Økende andel av organisasjonene er formaliserte, i form av at de har skrevne vedteker, årsmedlinger og regnskap. Nesten 90 % av organisasjonene i Bergen fører regnskap og nesten 80 % har skrevne vedtekter.
- Lokallagene er økonomisk selvstendige.
- Medlemskontingenter er den klart viktigste inntektskilden, men også gaver/innsamlinger, ulike former for salg og tilskudd fra hovedorganisasjonen er av stor betydning.
- I gjennomsnitt kommer kun 14 % av inntektene i form av offentlige tilskudd.
- Fortsatt viktig sektor
Mot slutten av presentasjonen ble forskerne spurt hva endringene de påviser innebærer for frivillig sektor på sikt. Ordstyrer ville vite om nedgangen i antallet lokale lag innebærer at frivillig sektor vil bli mindre relevant. Alle forskerne var imidlertid enige i at sektoren fortsatt vil spille en viktig rolle i samfunnet i overskuelig framtid.

- Spørsmålet er mer hvilken rolle frivilligheten vil spille enn om den vil spille en rolle. Det vil fortsatt være stor aktivitet lokalt og organisasjonene vil engasjere seg i lokal problemløsning. Spørsmålet er om koblingen ut av lokalsamfunnet vil opprettholde sin betydning, sa Dag Wollebæk.

HVILKEN ROLLE ØNSKER FRIVILLIGE ORGANISASJONER Å HA?
Hvordan kan vi i vårt lokalmiljø utvikle frivillige organnisasjoner?
Hva ønsker vi for vår organisasjon?
Hvordan kan våre lokale organisasjoner samarbeide?
Hvordan ønsker den enkelte organisasjon å påvirke lokalsamfunnet vårt?
Hva ønsker den enkelte organisasjon å gjøre?
Hva trenger den enkelte organisasjon hjelp til?
Rjukan Frivilligsentral har i mange år jobbet for å kartlegge dette i Tinn.
Dette arbeidet springer ut fra mange års erfaring fra ulike mennesker som har jobbet i frivillige i organisasjoner, grupper, lag, eller som enkeltpersoner. Erfaringer som er vel verdt å jobbe videre ut fra. Vi trenger hjelp fra de ulike organisasjonene. Vi trenger å samle alle som har interesse for vår kommune. Alle som har vilje til å gjøre Tinn til et bedre samfunn.
Vi inviterer din organisasjon til å delta i dette arbeidet. Søk&Finn – sammen om Tinn er vårt mye prosjekt som spenner over alle felt. Det er nødvendig å spenne over alle felt for å finn de kreftene som skal bære arbeidet videre.

Noen av oss har historien
Noen av oss har krefter
Noen av oss har visdom
Noen har pågangsmot
Noen er unge, noen er gamle, noen er i middelalder
Noen har ambisjoner
Noen er fornøyde med det som er
Noen vil ha utvikling
Men alle vil i utgangspunktet ta vare på det som er bra.
Hvordan skal vi så gjøre det?
1. kommunikasjon – betyr å snakke sammen.
2. Legge fram for hverandre hvor skoen trykker.

Hva er bra?
Hva kan gjøres bedre?
Hva er oppgavene?
Hvem kan, vil og har mulighet til å utføre oppgavene?

Hvordan er det nå?
Hvordan ønsker vi at det skal være?
Hvordan kommer vi dit?

Nei til transport av søppel!

Vi kan da ikke begynne å transportere SØPPEL fra Italia til Oslo! Det flyter med søppel i byene i Italia. Oslo har snust på å ta søppelet til Norge!
Hvor er tankegangen?
Etter min mening er dette ikke til å tenke på.

Vi må starte med å tenke modeller for å produsere og jobbe så nære forbruker som mulig. Så mye av vår nødvendige produksjon må reguleres til beste for alle. Det nære gjelder jo om du bor i byen eller om du bor på bygda. Om du bor i en liten grend eller i en storby.
Jeg spør meg: hva skal til for å drive et lite samfunn?
Strøm
Mat
Helse
Omsorg
Tanker rundt en god hverdag over hele verden er min grunntanke. Dette kan vi gjøre noe med. Penger er noe vi ikke trenger i seg selv. Er det på tide å tenke annerledes? Kan vi få til en mer rettferdig verden?
La oss prøve. La oss gå sammen og tenke. Stille oss åpne og ta imot fra hverandre. Ta vare på ideer og muligheter. Bli en MULIGHETSSKAPER!

Videre - alltid videre....

Hm.....ja, det var det Samuel Eyde sa "Videre...alltid videre...."
Tenker på de ordene og utviklingen han sørget for å sette fart i her i Vestfjordalen. Det minner meg om at han satte i gang en stor prosess som egentlig aldri landa. Det førte med seg mange ulike ting og kontrasetene var temmelig store. Jeg vokste opp i en glansperionde. Ble født i en tid som var preget av nøkternt, men godt liv i arbeidermiljø som lå langt over gjennomsnitte i Norge. Med vannklosett og velfufngerende samfunn. Samfunnet vårt var et produkt av Hydro og utbygging av kraft.Det var klasseskille på den tiden. Men jeg har tenkt litt gjennom dette og kan ikke si at jeg er veldig preget av dette. Vel,- broren min som er to og et halvt år eldre enn meg, merka det mer enn meg tror jeg.....Når vi starta på ungodmsskolen hadde det i to år vært kursplandeling: det var inndeling etter hvilke ferdigheter du hadde. Det var kursplan i matte, norsk, tysk og engelsk. En, to og tre i matte og norsk, en og to i tysk og engelsk. Bortsett fra at det var posistivt i forhold til klasseskille ("de fra Villaveien og de fra for eksempel Tveito. Ingneiører og arbeidere med ulike inngang til lønninskontoret...)var jo kursplandeling på sett og vis en ny måte å dele folk inn på.Men vi fikk utradert skille mellom øvre og nedre bydel og fikk inn en ny dimensjon. Kunne fortalt mye om dette.
Jeg er opptatt av å utradere skillene i samfunnet. Vi lager stadig noen nye. Det blir særdeles synlig i forhold til uføretreygdede, arbeidsløse, og eller ulike typer overgangsstillinger.
Vi prøver stadig å lage nye, kunstige skiller. Ordene lavterskeltilbud og brukere er ofte benyttet. I stedet kunne vi snakke om sivilsamfunn og innbyggere. Det er oss alle det. Det å se på samfunnet som vi og ikke dere og de vil skape en annen holdning og få oss framover. Alt for lenge har det vært for mye "alle de andre", men ikke meg.
Jeg har en tanke om å få til et annet fellesskap i mitt lokalsamfunn og ønsker å sette fokus på å "feie for egen dør" og tenke ut ifra meg selv på en ny måte og som en del av mitt lokalmiljø. For å komme dit, må jeg gå i meg selv, og finne ut hva jeg kan gjøre for å skape et bedre samfunn. I neste trinn handler det om å tenke hvordan jeg kan gjøre andre gode til å jobbe på samme måte, mot et mål og som gir mening for folk flest og som den enkelte kan gå god for.
Ved å ta aktivt del i mitt eget liv, vil jeg bli mer bevisst og målretter i mitt arbeid.....Spennende tanker....