R*A*R*T gangelag

Det oppstår en ide og noen tar tak i det og bare "GJØR" det! Jeg hadde lenge sett at mange hadde sluttet seg til en gruppe på fjesboka som het R*A*R*T gangelag. Denne gruppa var aktiv og det så ut som om de hadde det kjempegøy! Og alle kunne være med. Men kunne jeg??? Tenkte jeg, våget meg ikke med, liksom... Så så jeg den ene etter den andre som hadde vært ut for å ta en skikkelig trimtur. Det så bra ut, og lett. Men jeg var ikke kommet så langt at jeg tok utfordringen... Men ettersom jeg leste om dem, ble min interesse vakt. Så fredag, da jeg Bjørn inviterte til Ryes ve, prøvde jeg å spørre Marit, nei da. Hun skulle hjem. Ja vel, sa jeg da...og tenkte at jeg skulle dra på Rjukanbadet. Så langt kom jeg ikke. Det var tanken på å komme seg ut i lufta som tok overhånd. Jeg dro opp til Krossobanen og tenkte at nå var vel folka foran meg og la trøstig i vei oppover Ryes vei. Pulsen steg, og jeg gikk på. Tenkte at det kunne hende at jeg fikk kontakt med folket hvis jeg gikk skikkelig på, eller når de kom ned igjen. Plutselig blir jeg var at noen kommer bak meg. Ser at det er Bjørn og Cecilie. Oj, - de er BAK meg! Takker Bjørn og Cecilie for følget. Det var virkelig en god opplevelse å få godord og oppmuntring for en nybegynner. Det har visst ikke skorta på hverken humor eller godord før heller. Målet er at alle kan gå i det tempoet som passer best for dem. Resultatet er at en presser seg litt ekstra, konkurranseinstinktet våkner og bare drar en fremover - og plutselig befant jeg meg i 8. sving sammen med de andre.......Jeg gikk litt til, men så snudde jeg. Var jo bedt til Mona for å spise middag sammen med gode venner. Så da snudde jeg, og fikk i oppdrag å hilse til de som kom etter. Og hvem kom når jeg hadde godt en stykke nedover? - Jo det var Marit og Eli! Vi fikk en god prat før jeg satte kursen nedover igjen. Så Ryes Vei kan brukes til mange ting. Veien var veldig fin nå.

Bluesfestival med fagforbundet i Telemark :) Fint å kjenne følelsen av å bli tatt vare på......

En liten gutt er født...en herlig liten krabat. En helt ny verdensborger med sin personlighet... Tenk på det...Du kan gjøre en forskjell. Tenk hvor verdifulle alle er. Og tenk hvor forskjellige vi egentlig er! la oss dyrke ulikheter, snakke sammen, sette pris på hverandre og glede oss over at vi er forskjellige, ser verden fra ulike synsvinkler....underlig og verdifullt, magisk! :)

Varme møter....

Og den herlige Minken! Det var så rørende og tårene mine klarte ikke å være på innsia av øyelokket da hun, Minken altså, sto på toppen på siden av band- bua og tok imot oss alle, takket oss alle for samarbeidet! Strålene, Minken! Det hele var godt og ærlig! Så var det Anja, da. Hun var så ivrig og ville så gjerne hilse på deg. Du sa "så klart"! da jeg sa ifra...og du tok deg god tid til å prate med henne. Hun fikk jo "stjerner i øya" - TAKK!!!

....og verden går sakte videre.....

Ja, her har dere en fin bukett som var med på årets MARISPEL. Et fantastisk team som jobber fantastisk sammen. Flotte frivillige, amatører og flotte skuespillere jobber side ved side ute i terrenget...på bildet er er det oppvarming både fysisk og psykisk for å få den rette stemningen før kommer på spelplassen!Rundt i terrenget fyker også lyd og lysfolk, koreografer, sminkører og andre nyttige folk. Innsatsen er minst hundreogti prosent hos alle!
Marispelfamilien fungerer og alle tar vare på alle.

Mye har skjedd....

Hvordan kan verden gå videre etter 22. juli?
Hvordan skal vi mobilisere kreftene våre og gå videre etter dette?
Den stille sorgen som trengte seg sakte på. Fra gleden over gjenforeninger mellom ungdom og foreldre, venner, slektninger til stille sorg og fortvilelse etter som håpet svant. Fortvilelsen fra pårørende og hjelpemannskaper når ingen kunne gi svar....ingen kunne gi svar....
Sinne, fortvilelse, håp......

Og så....blomstertoget - rosetoget - som ikke ble noe tog fordi det var så mange, mange som hadde kommet til Oslos sentrum denne dagen...

Mye har skjedd i mellomtiden.......

Jeg har ikke vært i stand til å skrive noe på lenge....mye har skjedd i mellomtiden. Våren lovte godt med turer i Ryes vei, turer i vente med Tinn og Rjukan Turlag, venner og kjente, familie, mamma fikk plass på Furubakken bofellesskap, jeg hadde penger til å kjøpe med nytt fotoapparat, det kom i posten, jeg henta det og gleda meg til å prøve det ut.....
Så kom smellet. Jeg satt i bilen og hørte om det. Det var en bombe i regjeringskvartalet!
Min første tanke var Gulla! søskenbarnet mitt og datteren, - andre jeg kjente der inne.....
Ringte Gulla - phuuuu....de hadde det bra, - Tanja hadde reist tidlig hjem den dagen. Hun pleide å stå i nærheten og vente på bussen på den tiden. Det var godt å høre.
Erik og jeg avtalte at vi skulle gå på "Rjukanbadet". Det var jo fredag, og vi starter ofte helgen der. Badet byr på avslapping, badstue, boblebad, massasjestråler....og gode samtaler.
Kom ut i garderoben, Finn Arild hadde ringt meg, ringte igjen....det hadde vært skyting på Utøya, vi hadde en AUFer der....Jeg fikk spørmålet vil du være med? Jeg drar om et kvarter.....
Jeg svarte....jeg vet ikke om jeg orker.....i samme øyeblikk som jeg ga det svaret, hørte jeg at jeg bare måtte si ja! Og slik ble det. Jeg var redd...Tenkte på vår flotte jente.
Vi reiste av gårde i retning Oslo.
Finn Arild, Mette og jeg. Finn Arild satt ved siden av Mette som kjørte bilen slik at han fikk tatt viktige telefoner og oppdatert seg. Vi fikk informasjon underveis og satt kursen mot Sundvollen hvor vi var fremme klokka 11.00
Da var mange av ungdommene fra Utøya kommet inn og vi orienterte oss. Det var unntakstilstand, og ungdommene var overalt. Noen med ulltepper eller dyner rundt seg....
Vi ante ikke rekkevidden av hva som hadde skjedd, vi skulle hente hjem en savna ungdom....
Slik ble det ikke! Hun var en av de som var savna...
Ja dette ble en stor tragedie. Det finnes ikke ord!

Vi reiste hjem og vi kjemper med følelsene hver dag. Følelsene rundt det at vi alle disse ungdommene var drept, mange var skadet og alle de berørte! Alle de som hadde vært der, og flyktet, gjemt seg og var vitne til denne tragiske ugjerningen! Verden blir aldri den samme igjen...Alle søsken, foreldre, venner, familie som ble berørt....tankene mine har vært hos dere og er hos dere ofte, ofte...