Mye har skjedd i mellomtiden.......

Jeg har ikke vært i stand til å skrive noe på lenge....mye har skjedd i mellomtiden. Våren lovte godt med turer i Ryes vei, turer i vente med Tinn og Rjukan Turlag, venner og kjente, familie, mamma fikk plass på Furubakken bofellesskap, jeg hadde penger til å kjøpe med nytt fotoapparat, det kom i posten, jeg henta det og gleda meg til å prøve det ut.....
Så kom smellet. Jeg satt i bilen og hørte om det. Det var en bombe i regjeringskvartalet!
Min første tanke var Gulla! søskenbarnet mitt og datteren, - andre jeg kjente der inne.....
Ringte Gulla - phuuuu....de hadde det bra, - Tanja hadde reist tidlig hjem den dagen. Hun pleide å stå i nærheten og vente på bussen på den tiden. Det var godt å høre.
Erik og jeg avtalte at vi skulle gå på "Rjukanbadet". Det var jo fredag, og vi starter ofte helgen der. Badet byr på avslapping, badstue, boblebad, massasjestråler....og gode samtaler.
Kom ut i garderoben, Finn Arild hadde ringt meg, ringte igjen....det hadde vært skyting på Utøya, vi hadde en AUFer der....Jeg fikk spørmålet vil du være med? Jeg drar om et kvarter.....
Jeg svarte....jeg vet ikke om jeg orker.....i samme øyeblikk som jeg ga det svaret, hørte jeg at jeg bare måtte si ja! Og slik ble det. Jeg var redd...Tenkte på vår flotte jente.
Vi reiste av gårde i retning Oslo.
Finn Arild, Mette og jeg. Finn Arild satt ved siden av Mette som kjørte bilen slik at han fikk tatt viktige telefoner og oppdatert seg. Vi fikk informasjon underveis og satt kursen mot Sundvollen hvor vi var fremme klokka 11.00
Da var mange av ungdommene fra Utøya kommet inn og vi orienterte oss. Det var unntakstilstand, og ungdommene var overalt. Noen med ulltepper eller dyner rundt seg....
Vi ante ikke rekkevidden av hva som hadde skjedd, vi skulle hente hjem en savna ungdom....
Slik ble det ikke! Hun var en av de som var savna...
Ja dette ble en stor tragedie. Det finnes ikke ord!

Vi reiste hjem og vi kjemper med følelsene hver dag. Følelsene rundt det at vi alle disse ungdommene var drept, mange var skadet og alle de berørte! Alle de som hadde vært der, og flyktet, gjemt seg og var vitne til denne tragiske ugjerningen! Verden blir aldri den samme igjen...Alle søsken, foreldre, venner, familie som ble berørt....tankene mine har vært hos dere og er hos dere ofte, ofte...

¨Vakre blåveis

Nå er det vår!

Lokalt organisasjonsliv i endring?

Lokalt organisasjonsliv i endring
Hvordan utvikle det lokale organisasjonslivet?
Frivillighet Norg, er et samarbeidsforum for frivillige virksomheter. De arbeider for bedre rammevilkår for frivillige organisasjoner og økt forståelse for den store, viktige, frivillige innsatsen i samfunnet.
Du kan lese mer om Frivillighet Norge på http://www.frivillighetnorge.no/
Det lokale organsiasjonslivet er i endring. Ifølge en rapport som beskriver frivilligheten i en rekke små og store kommuner i Hordaland. Nærmiljøorganisasjonene blir flere mens de religiøse organisasjonene taper terreng.
De tre forskerne Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Dag Wollebæk presenterte hver sin del av rapporten. Per Selle - en nestor med lang fartstid innenfor frivillighetsforskningen - kom med noen overordnede betraktninger.
Undersøkelsen er spesiell fordi frivilligheten i de samme kommunene ble kartlagt både i 1980 og i 1999. Dermed har forskerne en unik mulighet til å studere utviklingen over tid og se på trender og utviklingstrekk.
"Liv og død"
Noe av det man kan finne i rapporten er en oversikt over hvor mange organisasjoner som er falt fra siden 1999 og hvor mange som er nyetablerte innenfor ulike organisasjonskategorier. Rapporten tar også for seg faktorer som medlemsutvikling, deltakelse, aktiviteter i organisasjonene, økonomi, organisasjonenes samarbeid seg imellom og koblinger til regionalt og nasjonalt nivå.

Undersøkelsen viser også at de nyetablerte lagene i større grad enn tidligere er frittstående, uten koblinger til regionale eller nasjonale ledd. Også dette er en videreføring av en trend som har pågått over lengre tid. Det er likevel verdt å merke seg at nesten 2/3 av lagene i undersøkelsen er del av en nasjonal organisasjon. Organisasjonsmodellen med et sentralledd som har lokale lag tilknyttet seg er dermed fortsatt dominerende i frivilligheten.
Det er også et tydelig trekk at en økende andel av organisasjonene er formaliserte, i form av at de har skrevne vedteker, årsmedlinger og regnskap. Nesten 90 % av organisasjonene i Bergen fører regnskap og nesten 80 % har skrevne vedtekter.
Lokallagene er økonomisk selvstendige. Medlemskontingenter er den klart viktigste inntektskilden, men også gaver/innsamlinger, ulike former for salg og tilskudd fra hovedorganisasjonen er av stor betydning. I gjennomsnitt kommer kun 14 % av inntektene i form av offentlige tilskudd.

Mot slutten av presentasjonen ble forskerne spurt hva endringene de påviser innebærer for frivillig sektor på sikt. Ordstyrer ville vite om nedgangen i antallet lokale lag innebærer at frivillig sektor vil bli mindre relevant. Alle forskerne var imidlertid enige i at sektoren fortsatt vil spille en viktig rolle i samfunnet i overskuelig framtid.

Spørsmålet er mer hvilken rolle frivilligheten vil spille enn om den vil spille en rolle.
Det vil fortsatt være stor aktivitet lokalt og organisasjonene vil engasjere seg i lokal problemløsning. Spørsmålet er om koblingen ut av lokalsamfunnet vil opprettholde sin betydning, sa Dag Wollebæk.
Les mer om rapporten her: http://www.frivillighetnorge.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2361
Forskere er folk som finner ut ting.
Hvordan nyttiggjøre seg forskeres funn i lokalsamfunnet?
Hvordan vil vi ha det hos oss?
Hva kan vi gjøre for å oppnå det vi ønsker?
Rapporten sier:
- Flere lag enn tidligere er frittstående, uten koblinger til regionale eller nasjonale ledd.
- Nesten 2/3 av lagene i undersøkelsen er del av en nasjonal organisasjon.
- Organisasjonsmodellen med et sentralledd som har lokale lag tilknyttet seg er dermed fortsatt dominerende i frivilligheten.
- Økende andel av organisasjonene er formaliserte, i form av at de har skrevne vedteker, årsmedlinger og regnskap. Nesten 90 % av organisasjonene i Bergen fører regnskap og nesten 80 % har skrevne vedtekter.
- Lokallagene er økonomisk selvstendige.
- Medlemskontingenter er den klart viktigste inntektskilden, men også gaver/innsamlinger, ulike former for salg og tilskudd fra hovedorganisasjonen er av stor betydning.
- I gjennomsnitt kommer kun 14 % av inntektene i form av offentlige tilskudd.
- Fortsatt viktig sektor
Mot slutten av presentasjonen ble forskerne spurt hva endringene de påviser innebærer for frivillig sektor på sikt. Ordstyrer ville vite om nedgangen i antallet lokale lag innebærer at frivillig sektor vil bli mindre relevant. Alle forskerne var imidlertid enige i at sektoren fortsatt vil spille en viktig rolle i samfunnet i overskuelig framtid.

- Spørsmålet er mer hvilken rolle frivilligheten vil spille enn om den vil spille en rolle. Det vil fortsatt være stor aktivitet lokalt og organisasjonene vil engasjere seg i lokal problemløsning. Spørsmålet er om koblingen ut av lokalsamfunnet vil opprettholde sin betydning, sa Dag Wollebæk.

HVILKEN ROLLE ØNSKER FRIVILLIGE ORGANISASJONER Å HA?
Hvordan kan vi i vårt lokalmiljø utvikle frivillige organnisasjoner?
Hva ønsker vi for vår organisasjon?
Hvordan kan våre lokale organisasjoner samarbeide?
Hvordan ønsker den enkelte organisasjon å påvirke lokalsamfunnet vårt?
Hva ønsker den enkelte organisasjon å gjøre?
Hva trenger den enkelte organisasjon hjelp til?
Rjukan Frivilligsentral har i mange år jobbet for å kartlegge dette i Tinn.
Dette arbeidet springer ut fra mange års erfaring fra ulike mennesker som har jobbet i frivillige i organisasjoner, grupper, lag, eller som enkeltpersoner. Erfaringer som er vel verdt å jobbe videre ut fra. Vi trenger hjelp fra de ulike organisasjonene. Vi trenger å samle alle som har interesse for vår kommune. Alle som har vilje til å gjøre Tinn til et bedre samfunn.
Vi inviterer din organisasjon til å delta i dette arbeidet. Søk&Finn – sammen om Tinn er vårt mye prosjekt som spenner over alle felt. Det er nødvendig å spenne over alle felt for å finn de kreftene som skal bære arbeidet videre.

Noen av oss har historien
Noen av oss har krefter
Noen av oss har visdom
Noen har pågangsmot
Noen er unge, noen er gamle, noen er i middelalder
Noen har ambisjoner
Noen er fornøyde med det som er
Noen vil ha utvikling
Men alle vil i utgangspunktet ta vare på det som er bra.
Hvordan skal vi så gjøre det?
1. kommunikasjon – betyr å snakke sammen.
2. Legge fram for hverandre hvor skoen trykker.

Hva er bra?
Hva kan gjøres bedre?
Hva er oppgavene?
Hvem kan, vil og har mulighet til å utføre oppgavene?

Hvordan er det nå?
Hvordan ønsker vi at det skal være?
Hvordan kommer vi dit?

Nei til transport av søppel!

Vi kan da ikke begynne å transportere SØPPEL fra Italia til Oslo! Det flyter med søppel i byene i Italia. Oslo har snust på å ta søppelet til Norge!
Hvor er tankegangen?
Etter min mening er dette ikke til å tenke på.

Vi må starte med å tenke modeller for å produsere og jobbe så nære forbruker som mulig. Så mye av vår nødvendige produksjon må reguleres til beste for alle. Det nære gjelder jo om du bor i byen eller om du bor på bygda. Om du bor i en liten grend eller i en storby.
Jeg spør meg: hva skal til for å drive et lite samfunn?
Strøm
Mat
Helse
Omsorg
Tanker rundt en god hverdag over hele verden er min grunntanke. Dette kan vi gjøre noe med. Penger er noe vi ikke trenger i seg selv. Er det på tide å tenke annerledes? Kan vi få til en mer rettferdig verden?
La oss prøve. La oss gå sammen og tenke. Stille oss åpne og ta imot fra hverandre. Ta vare på ideer og muligheter. Bli en MULIGHETSSKAPER!

Videre - alltid videre....

Hm.....ja, det var det Samuel Eyde sa "Videre...alltid videre...."
Tenker på de ordene og utviklingen han sørget for å sette fart i her i Vestfjordalen. Det minner meg om at han satte i gang en stor prosess som egentlig aldri landa. Det førte med seg mange ulike ting og kontrasetene var temmelig store. Jeg vokste opp i en glansperionde. Ble født i en tid som var preget av nøkternt, men godt liv i arbeidermiljø som lå langt over gjennomsnitte i Norge. Med vannklosett og velfufngerende samfunn. Samfunnet vårt var et produkt av Hydro og utbygging av kraft.Det var klasseskille på den tiden. Men jeg har tenkt litt gjennom dette og kan ikke si at jeg er veldig preget av dette. Vel,- broren min som er to og et halvt år eldre enn meg, merka det mer enn meg tror jeg.....Når vi starta på ungodmsskolen hadde det i to år vært kursplandeling: det var inndeling etter hvilke ferdigheter du hadde. Det var kursplan i matte, norsk, tysk og engelsk. En, to og tre i matte og norsk, en og to i tysk og engelsk. Bortsett fra at det var posistivt i forhold til klasseskille ("de fra Villaveien og de fra for eksempel Tveito. Ingneiører og arbeidere med ulike inngang til lønninskontoret...)var jo kursplandeling på sett og vis en ny måte å dele folk inn på.Men vi fikk utradert skille mellom øvre og nedre bydel og fikk inn en ny dimensjon. Kunne fortalt mye om dette.
Jeg er opptatt av å utradere skillene i samfunnet. Vi lager stadig noen nye. Det blir særdeles synlig i forhold til uføretreygdede, arbeidsløse, og eller ulike typer overgangsstillinger.
Vi prøver stadig å lage nye, kunstige skiller. Ordene lavterskeltilbud og brukere er ofte benyttet. I stedet kunne vi snakke om sivilsamfunn og innbyggere. Det er oss alle det. Det å se på samfunnet som vi og ikke dere og de vil skape en annen holdning og få oss framover. Alt for lenge har det vært for mye "alle de andre", men ikke meg.
Jeg har en tanke om å få til et annet fellesskap i mitt lokalsamfunn og ønsker å sette fokus på å "feie for egen dør" og tenke ut ifra meg selv på en ny måte og som en del av mitt lokalmiljø. For å komme dit, må jeg gå i meg selv, og finne ut hva jeg kan gjøre for å skape et bedre samfunn. I neste trinn handler det om å tenke hvordan jeg kan gjøre andre gode til å jobbe på samme måte, mot et mål og som gir mening for folk flest og som den enkelte kan gå god for.
Ved å ta aktivt del i mitt eget liv, vil jeg bli mer bevisst og målretter i mitt arbeid.....Spennende tanker....

Porsgrunnskonferansen del 2

...fortsettelse.....I BEVEGELSE....

10.45
"Levende bilder, levende liv" Margrethe Reiten Danielsen, billedkunstner og terapeut..http://www.reitendanielsen.no/
....Hun var takknemling for at hun var invitert,- tok det ikke som en selfølge.....hun jobber utradisjonellt og takket Porsgrunnskonferansen for det.billedkunstner og kroppsterapeut, rosenmetoden. Jobber fra en annen vinkel. Lumsden, professoren i forrige innlegg, brukte fysisk bevegelse, Danielsen bruker bilder.
Er du som menneske utsatt for diverse plager enten fysksisk eller psykisk, har det innvirkning på hele mennesket. Det finnes mange og ulike muligheter for hjelp til å mestre livet. Danielsen bygger på egen erfaring med egne plager.
Hun får meg med på en indre reise i meg selv,- hva er magien i egne erfaringer med egne plager, usikkerheten, redsel? Hva kan jeg bruke dette til? Jeg tenker at jeg har tatt i bruk mange av teknikkene Danielsen snakket om i sitt foredrag.
Det jeg tenker er at jeg vil aldri gi opp å jobbe med mine sterke sider. Mine sterke sider er mange, hvordan er det med deg?
Har du oppdaget dine sterke sider? Hvor går din skillevei?
Er du i beveglese, eller har livet ditt ikke startet enda? Lever du slik du ønsker?
Alt starter et sted. Med et lite frø......
Vi kan drømme oss inn i en verden vi liker...Selv husker jeg godt at jeg satt og dagdrømte ut av vinduet på skolen, eller på hytta til mamma og pappa....På berget satt jeg og kikka ut på Tinnsjøen - fredelige og gode bilder...

Danielse snakket om Edens hage - hvor er den???
- Er den overalt? Ja, selv under en parkeringsplass, under asfalten, under veien, i butikken. Overalt der Moder Jord er skjult - og hun kan gjøres hel igjen.....Overalt der jorda er slitt, kan hun finnes igjen.
Dette får meg og til å tenke på Rigoberta Menchu som besøkte Tinn forrige helg. Hun er av urfolket og kjenner mayakulturen, hun har opplevd grusomheter som er hinsides vår fantasi, men har valgt å kjempe for oss alle! Hun reiser rundt i verden og forteller om håp og tro.
Hun har tatt sine erfaringer med seg og formidler sin kunnskap til de som er rundt henne.

Maleriene vi ser forteller om en utrolig rikdom som vi alle har, noen av oss vet det bare ikke. Å lete i våre indre rom kan gi deg en spennende reise i deg selv.....

Fra depresjon, stagnasjon, død - Til inspirasjon, bevegelse og liv....
Maleriene hennes handler om livets rikdom, om planter dyr og mennesker som "befruktes" gjennom kontakt med hverandre.

Hun sier: "Filmen Avatar inspirerte meg til å male. Den handler om urfolket og var et samfunn med kvinnelig leder.Sårbarheten i miljøet, kvinne som leder….Mora til James Kemron, regissøren, hadde drømt om et høyt, blått mennesker. Han bruker sin mors drøm"
- Livets tre…….støvbærere……i filmen var inspirasjon

Levende bilde - levende liv

For at mange skal få tilgang til kultur må det skje en grunnleggende tilrettelegging slik at alle kan nyte godt av tilbudene. Dette er ikke vanskelig og behøver ikke være dyrt. Det ligger mye ressurser i å ta tak i mulighetene og få fram glede, krativitet og mangfoldighet.

Det å organisere kurs og se betydningen av at folk føler seg på lik linje. I Danilesens sine kurs, et det lagt vekt på betydningen av en sirkel - alle er like i sirkelen…..

METAFORER...
"Å holde rundt et tre"
- Å male et tre…..hva foregår i deg? Hvordan ser DITT tre ut?
Hun nevnte og Bear Heart, som har skrevet boken "Vinden er min mor" som er en av mine favorittbøker. Han har gitt meg mye visdom i kraft av hans ånd og kraft. Han er indianer, medisinmann, utdannet teolog og utdannet ved universitetet. En sterk og ydmyk mann. Urfolkene lærer ved å erfare og ta med seg lærdom fra de eldste.
Fortell om deg selv i metaforer - tro at du kan gjøre alt du ønsker.

Rosenmetoden - handler om hvordan vi møter mennesker....
Vi fikk høre om
- Ulike kroppsholdinger, skjematisk - hva utrykker kroppen vår?

Illustrasjoner viste oss eksempler på utrykk, for eksemel:
"Nei - dette vil jeg ikke" kanskje hadde du vanskeligher med å utrykke følelser når du var liten?

Påstand:
"Hvis du har et åpent hjerte, - blir du ikke deprimert…..?"

Opplysning om:
Biafragma - pustemuskelen - når den har det bra, er den fleksibel, tarmer og alt smøres, ved en åpen pustemuskel……

Metaforer....
Om å se ned i vann - tenk på maneten - for å få puste -
Bilde av Hånd med blodårer likt et tre. Trærne - alt er der, inni kroppen, alt henger sammen?

"Big medicine" - Thinking baut where ve come from………
Hva blir ditt indre bilde? Din indre medisin?
Mentale bilder gir muligheter - setter oss i bevegelse….
Hva ser jeg, Astri? Jo mitt bilde tegner seg....Gaustatoppen, Tinnsjøen, Panajasel, Guatemala....hmmm...tankene flyr.....
"Hvis du har et åpent hjerte, - blir du ikke deprimert…..?"

Porsgrunnskonferansen del 1

Jeg har vært på den årlikge konferansen - i regi av Høyskolen i Telemark som er dyktige til å arrangere og få folk til å møte opp. Det er en god oppfølging for oss som jobber med mennesker.
Målet med konferansen er å videreutvikle kunnskap og tiltak innenfo kultur- og helsesatslingen. Lyst, begeistring og fokus på mulighet er nøkkelen i arbeidet med å gjøre hverandre gode.
- Jeg - har fått nye ideer, bekreftelse på at arbeidet jeg utfører på Rjukan og i Tinn er viktig og at det finnes et hav av muligheter til å sette seg selv og andre i stand til å bedre livskvaliteten og vektlegge hvordan vi sammen kan gjøre hverandre sterke.

I BEVEGELSE
09.00   Åpning ved assisterende fylkeslege Yngve Holmern
09.15   "Mennesket - en bevegelig historie. om behover for bevegelse i psykisk helsearbeid"
             Vi fikk høre Malvern Lumsden, professor i psykisk helsearbeid.
             Om behovet for bevegelse i psykisk helsearbeid" ved Malvern Lumsden, professor i psykisk    
             helsearbeid.
Bevegelse er bra for kropp og sjel/sjel og kropp. Friluftsliv, Thi Gong, musikk med ulike typer rytmer- lysten til å danse, hoppe, slå på trommer, synge, tur i skogen - mulighetene er mange og nytte av bevegelse er stor! Både for fysikken og for psyken.
Behandlin og/eller terapi har to sider:
Få det ut - og bygge opp
1. Bearbeide symptomer og få ting ut
2. Bygge seg opp, utvikle seg og fornye/endre seg.

Diagnosene er mange og det er viktig å sette fokus på hvordan vi forvalter kunnskapen slik at flest mulig kan få anledning til å nyte godt av det som finnes av kunnskap og erfaring på de ulike feltene.
Min erfaring er at hvis vi lager arenaer for samhandling og ivaretar enkeltmennesket, så kan vi klare mye.
Bare innenfor området rus finnes det over 300 diagnoser. Rart at ikke pillemisbruk på bakgrunn legemiddel er tatt med i disse?
Eksemplene er mange på personer med flere ulike legemidler. Eksmpler på at det nytter å trappe ned på medisiner og at det nytter å sette fokus på eget liv og hjelpe folk til å ta i bruk sine egne ressurser, gi mulighet for bearbeiding, bevisstgjøring og utfordringer. Friheten til å være seg selv, ansvaret for egen utvikling, mulighetene, erfaringsutveksling og samspill med terapauter og hjelpeapparat.
Behovet for å utrykke seg, bli sett og hørt er viktig for oss alle. Det finnes mange, - en idebank kan være tingen for å bygge alternativer en kan bruke for å utrykke seg.
Noen av oss trenger hjelp fra psykiatrien til å trene opp evnern sin til å utrykke følelser. Dette arbeidet er viktig fordi det påvirker samspillet med andre mennesker. Det påvikrer barn i skolen, ungdom i utdanning, voksne i arbeid og selve livet om vi ikke er i stand til å utrykke oss.
Å bygge opp livet har mange dimensjoner. Bevegalse er viktig. Det er viktig for hvordan vi oppfatter kroppen vår. Bevegelse utvikler hjernen - særlig når andre beveger seg mot deg - hjernen i bevegelse...
Det gir utvikling. Utvikling for å forstå omverden, både den fysiske og den sosiale.
Det er mange muligheter for hindre hjernen i å stoppe opp. En kan lære seg å spille piano? Musikk, følelser - kobling mellom følelser og teknikk.
Er psykisk helsearbeid bare psykisk?
.......fortsettelse følger.......